Tre versjoner av et dikt

Originalen, av Emily Dickinson:

My river runs to thee:
Blue sea, wilt welcome me?

My river waits reply.
Oh sea, look graciously!

I'll fetch thee brooks
From spotted nooks, -

Say, sea, take me!


I Sigmund Skards oversetting:

Elva mi strøymer til deg -
blå sjø, vil du ha meg?

Elva mi ventar på svar -
Å sjø, ver snar, ver snar!

Alle bekkene mine skal eg gje deg,
kvar helst eg kan ha samla dei med meg!

Sei, sjø, vil du ha meg - ta meg!



Fritt etter hukommelsen min:

Elva mi strøymer til deg
Blå sjø,
vil du
ha meg

Elva mi ventar på svar
å sjø, ver snar, ver snar

Alle bekkene mine skal eg gje deg
kvar helst eg kan samle dei med meg
Sei sjø, vil du ha meg
Ta meg

Jeg skal innrømme at jeg var litt knepen med tegnsettinga... Men Emily Dickinson gjør (gjorde) så mye rart med tegnsettinga at jeg synes jeg kan tilgis ;-)

Mine yndlingsdiktere

Mitt første seriøse møte med dikt, var Inger Hagerup. Da var jeg ca 13 år, og fant ei bok med kjærlighetsdiktene hennes.

Andre favoritter:
Edith Södergran - Diktene hennes
Emily Dickinson - Diktene hennes
Karin Boye - Diktene hennes
Dorothy Parker - Diktene hennes

En gjenopplivet blogg

Nå er jeg på kurs i 23ting, og dermed har denne bloggen blitt gjenopplivet.

Jeg hadde tenkt å lage en ny blogg, men idetørka kom og tok meg når jeg skulle komme på nytt bloggnavn.

Tjo hei!